Fløyen – over Vidden – Ulriken – Haukelandsveien Varighet: 5 – 6 timer – Distanse: 18 km – Vanskelighetsgrad: Middels/krevende
Ekstra klær, mat og drikke anbefales for denne turen, som for en stor del går gjennom åpent høyfjellsterreng.
Last ned detaljert turbeskrivelse og kart
Fra Fløyen følger du veien mot Brushytten og videre til Rundemanen og forbi Store Tindvann. Så tar du til venstre over broen og deretter veien til høyre. Først er det noe skiftende underlag, men ned mot Hyttelien er veien i god stand. Nederst i Hyttelien deler stien seg, og du fortsetter langs merket sti til venstre. Turen fortsetter østover, opp Jordalsskaret og til Øvre Jordalsvann.
Her går du på vestsiden av vannet og over demningen. Stigningen opp til Trappefjellet er frisk – og på høyre side faller fjellet bratt ned til Tarlebøvannet – så det anbefales å holde til venstre på stien når det er vått og glatt.
Belønningen kommer selvsagt på toppen av Trappefjellet, der du får fin utsikt nordover mot Jordalen og Eidsvåg. Stien snor seg videre, først i lett stigning, så ned i Borgarskaret og rett opp igjen på motsatt side. Deretter er det slak stigning innover Vidden.
På Vidden passerer man Storhaugen (662 moh) på høyre side. Den byr på en panoramautsikt som er verdt en liten avstikker; byen og havet i vest, den blinkende Folgefonna i sør og fjellheimen i Bergsdalen i øst. Varden på Storhaugen har fått navnet ”Menneskerettighetsvarden” etter at det ble satt opp en minneplate der under 60-årsmarkeringen for frigjøringen i 1945.
Etter besøket på Storhaugen smetter du tilbake på stien som lokker deg videre langs varder og staker. Etter Smedmyren deler stien seg. Tar du til venstre kommer du til Turnerhytten, mens hovedtråkket fortsetter rett frem og ned mot Årstad-hytten og Djervhytten.
Hvis du vil ta Ulriksbanen ned, tar du av til høyre. Vil du fortsette til fots, trasker du videre sydover – forbi Årstadhytten over Lorthaug og nedover mot Skiveveien, Montana og Haukeland sykehus. Og selv om det ikke er de høyeste tinder du akkurat har besteget, har du i alle fall fått en smak av det den norske filosofen og fjellklatreren Peter Wessel Zapffe kalte ”livets barske glæder”.